Arv etter loven

Hvordan arven skal fordeles er i stor grad gitt i lovverket. Arvelater er bundet av reglene om pliktdel og minstearv. Den delen som ikke rammes av pliktdel eller minstearv kan fordeles ved testament.

I følge dagens lovverk er to tredjedeler av arvelaters formue pliktdel for livsarvingene, begrenset til kroner 1.000.000 for hvert barn, eller minst kroner 200.000 for fjernere livsarvinger.

Ektefellen har rett til fjerdeparten, eller minimum 4G, av arven når det er livsarvinger etter arvelater. Der det ikke er livsarvinger arver ektefellens minste 6G. Under gitte forutsetninger har også samboere rett til arv og uskifte.

Regjeringen la i juni 2018 fram et forslag til ny arvelov. Loven vil - hvis den blir vedtatt av Stortinget - for mange få stor praktisk betydning. HER kan du lese mer om det nye lovforslaget.

Lengstlevende kan sitte i uskiftet bo med felleseie, og med særeie der det er fastsatt i ektepakt eller når arvingene samtykker. Uskifte med særskilte livsarvinger krever samtykke.

Vi svarer på små og store spørsmål, og vi behandler hele dødsbo dersom det er ønskelig.